Drøbak kirke sett fra syd

DRØBAK KIRKE

Kirken, kalt Vår Frelsers kirke i Drøbak, ble innviet 29.okt. 1776. Den er altså ferdigstillet det samme år som den amerikanske revolusjon og løsrivelse fra England fant sted. Den er en tømmerkirke med en korsarm i hver himmelretning. Terrenget gjorde at alteret ble liggende i vest og ikke i øst, hvor klokketårnet med inngangspartiet står. Kirken var da den ble bygget påvirket i bygningsform av den eldre Vår Frelses kirke i Kristiania, den nåværende Oslo domkirke.
Forretningsmannen, trelasthandleren og skipsrederen Niels Carlsen er den som sammen med sin hustru Martha Zachariasdatter sørget forat kirken ble bygget. Sammen med sine familier ga de denne kirken, både bygningen og innredningen. Det var i denne tiden nødvendig med tillatelse fra kongen i København for å få bygget en kirke og få den betjent. Drøbak var i denne tiden sammen med Frogn anneks under Ås prestegjeld. Den opprinelige tillatelse ble gitt under forutsetning av at Nordby kirke i Ås skulle nedlegges og at inntektene fra denne kirke skulle legges til Drøbak. Nordbyboerene reiste seg i protest, og Niels Carlsen sammen med sin familie måtte ta hele det økonomiske ansvaret.


I en brosjyre om Drøbak kirke, utarbeidet i 1987 av førsteantikvar Bernt C. Lange, gies det følgende beskrivelse av kirken:
"Går vi inn i kirken gjennom hovedøren, er modellen av et gammlet orlogsfartøy det første som faller en i øynene. Den henger like under orgelgalleriet og blir kalt "Noas Ark". Likesom Noa og hans familie ble reddet fra Syndfloden i "Arken", er kirken menighetens tilfluksted. Menighetens oppholdsrom i kirken kalles "skipet". Kirken i Drøbak har både "langskip" og to "tverrskip" (armer). Et skip kan også føre tanken hen på livsseilasen. Men med alle vimpler oppe og kanonene klare til kamp er det rustet og rede til motstand mot "ondskapens åndehær i himmelrommet".
På orgelgalleriets brystning henger et stort ovalt våpenskjold. Det er satt i forbindelse med giverne av kirkens første orgel, Niels Carlens svigerinne, Anne Paludan og hennes annen mann, den danske naturforsker O.F. Müller. Det nåværende orgel - kirkens tredje- er ved privat innsamling og kommunal bevilgning gitt til kirkens 175-års jubileum i 1951. Utskårne og forgyldte ornameneter fra det første orgelet pryder prospektet til det nåværende.
Retter vi blikket fremover, ser vi på høyre side, oppe på veggen en stor rund losje. Det var Niels Carlsens familiestol, og den kalles fremdelses for "Carlsestolen". Den har samme plass som kongestolen i Oslo Domkirke.
På hver side av oppgangen til koret står representantene for Den gamle pakt: Moses med lovens tavler og hans bror, den første yppersteprest, Aron med røkelseskaret. Likesom røken fra dette stiger opp til himmelen, skal de troendes bønner finne veien til Gud.
Aron har hatt de foreskrvene bjeller nederst på drakten, men her er bare hempene hvor de hang, tilbake i dag.
Til venstre i koråpningen står prekstolen, rikt prydet med forgyldte rokkkoutskjæringer. På midten er en medaljong med bokstavene ZS. Det er inittialene til Niels Carlsens svigerfar, Zacharias Simonsen, som ga prekestolen. Øverst på himlingen over den er kong Christian VII´s kronede speilmonogram C7.
Til høyre for korinngangen står døpefonten formet som en engel. Den er skåret i tre og malt, kjortelen hvit og vingene forgyldte. I de fremstrakte hendene holder den døpefatet. Det er i mesing og eldre enn kirken, gitt til denne ved 175-års jubileet av efterkommerne til ekteparet Carlsen. Over dåpsengelen henger en himling maken til den over prekestolen, bortsett fra kongemonogrammet, som her er erstattet av en korsbærende liten engel. Begge himlingene har en Hellig Åndsdue anbragt på undersiden.
Kirkens sentrale blikkfang og liturgiske midtpunkt er alteret med den ruvende, rikt utskårne altertavlen. Den har tre hovedmotiv stillet over hverandre: Nederst "nattverden", Jesu siste og betydningsfulle måltid sammen med disiplene, derover "Korsfestelsen", Jesus på korset mellom Maria og Johannes, øverst den oppstandne og triumferende Jesus Kristus med siersfane.
Disse bilder svarer til påskens tre store høytidsdager: Skjærtorsdag, Langfredag og 1.påskedag. Billedfeltene omgis og innrammes av store og små engler sammen med forgylte blomsterrosetter og ornamentale blader i tidens karakteristiske rokkokostil. Altertavlen er også en gave fra Niels Carlsens svigerfar.
Ifølge gammel tradisjon skal brødrene Jaspersen ha utført utskjæringene i kirken. De var fra Ås, men flyttet senere til Drøbak. De store messingstakene på alteret er sammen med kalk og disk av sølv en gave fra Niels Carlsens svoger, Zacharias Zacharissen, i 1776. Midt mellom stakene står et elefenbenskrusifiks fra 1700-årene, gitt til kirken efter siste krig av en privatperson. På hver side av alteret står en høy, syvarmet gulvstake av messing. De ble gitt til kirken ved dettes 50-årsjubileum i 1956.
I koret under vinduet mot syd står tre orginale barokkstoler med trekk i billedvev.(Stolene er nå i 1996 fjernet derfra da de var svært skrøpelige.) De stod tidligere i Niels Carlens familiestol. Som kopier av disse er laget fire brudestoler. De er skåret av snekkermester Vengshoel i Drøbak. I koret står også en lesepult, gitt av Niels Carlsens i 1786.Kong Frederik II´s illustrerte Bibel fra 1588 har der sin plass. (Bibelen oppbevares nå nedlåst og ildsikkert og blir bare tatt frem ved for-spørseler.Kirketjener kan gjøre dette.) Den er en gave fra frøken Lovise Juel, en sønnedatter av den berømte Niels Juel.
Over midtgangen i kirken henger tre gamle lysekroner av messing, opprinnelig beregnet for levende lys. Den seksarmete kronen nærmest orgelet er gitt av Niels Carlsen og hustru, deres navner står på kronen. En annen seksarmet krone henger nær koret, den er ifølge innskrift gitt av Jacob Nilsen og Anne Zachariasdatter i 1782. Han var kjøpmann i Brevik og hun søster til Niels Carlsens hustru. Lysekronen i midten er større med seksten armer. Den har ingen innskrift, men er en en gave fra sorenskriver J. Rummelhof Bærøe. De øvrige tre lysekroner, og alle lampettene, er nyere.
To ulike store klokker henger o tårnet. De er begge støpt av Michael Carls Troschell i København, året kirken ble innnviet, og gitt av ekteparet Carlsen. "I Haab til Guds Ære og Stedet Drøbaks Indvaanere til Nytte". Særlig bemerkelsesverdig er de seks medaljene som er gjengitt på begge klokkene i avstøpning.
Hele kirken ble farverestaurert innvendig til 150 - årsjubileet i 1926. Arbeidet ble ledet av Domenico Erdmann.
En annen slags restaurering ble nødvendig efter det uhyggelige og tragiske hærværket i i 1973. Til tross for ufattelige store skader på inventaret har alt det ødelagte latt seg reparere.
Som en passende avslutning er det givende å gjøre til våre Niels Carlsens bønneord på "almissetavlen". Den gav han i 1777 til bruk ved ofring i kirken: "Glæd mig og enhver Siel i dette Huus! Giv Forsmag paa dine ævige Forgjettelser! Vær på din Alterfod. Tryk der vore Hierter til dit! Hør os vor Gud!".
________________________________________
Etter at Frogn kirke ble påtent av satanister og brant i 1994 er den gamle kirke i Drøbak den eneste kirke i prestegjeldet som omfatter Frogn kommune hvor det bor omtrent 12 000. 80 - 90 % av befolkningen tilhører Den norske kirke med de to sokn Drøbak og Frogn.
Prestegjeldet, som ble skilt fra Ås og opprettet som eget soknekall i 1821, betjenes i dag av to prester, sokneprest og kapellan. I 1995 var det 101 gudstjenester, 160 dåp, 82 gravferder, 48 vielser, 96 konfirmanter,
I tillegg brukes kirken mye til konserter.
Drøbak kirke er en fin gammel kirke, å komme inn i den skaper følelse av å komme inn i et gudshus. Men kirken er gammel og skrøpelig. Dagens bruk er nok i meste laget for denne kirke. I tilegg kan bli svært kald om vinteren. Vinteren 95 - 96 var det på nippet til at både gudstjenester og kirkelige handlinger måtte avlyses på grunn av kulde.
Det er behov for et nytt kirkebygg i prestegjeldet uansett om den nedbrente Frogn kirke blir bygget opp igjen på den plass den stod eller ikke. Dette bygg bør ligge sentralt til i bebyggelsen i prestegjeldet.
Nå har Den norske kirke ingen egen kirkeskatt. Da formannskapsloven kom i 1830 årene og kommunene oppsto bygget på den gamle kirkelige sokneinndelingen, overtok de kommunale myndigheter også de kirkelige inntekter mot å sørge for den lokale kirkes drift og vedlikehold, samt holde den nødvendige bemanning slik at kirkene kunne fungere. Det er derfor Frogn kommune som må stille til veie de nødvendige midler som skal til for å vedlikehold, drive og bygge kirke. I en tid med store kommunale oppgaver er det ikke lett å få de midler som kirkelige myndigheter mener er nødvendig. På mange måter kan det derfor se ut som en er tilbake i noenlunde samme situasjon som da Niels Carlsen i sin tid sørget for de nødvendige midler til å bygge og innrede en kirke.

Drøbak, 17.juli 1996
Leif Lund-Berg, tidl. sokneprest